«Barnas skjønnlitteratur i India trenger mørkere emner»

I Varun Grovers nye nettkomiker Karejwa lyser søken etter en siste bit av en delikatesse opp de siste timene i en dystopisk verden

Et annet navn på gulab jamun på Kashika-dialekten til Varanasi er karejwa. (Med tillatelse: Bakarmax)

Verden er i ferd med å ende. Om en halvtime. Death Star ITR-688 er nær. Opposisjonen får skylden. På gata er en lang rekke mobber som påkaller gud eller oppfordrer til opprør. Nyhetsankere i beste sendetid er enten unnskyldende eller har på seg romdrakter og smiler. Midt i alt dette er Pintoos siste ønske – i likhet med skaperen hans Varun Grovers – å bite i en varm, smeltende gulab jamun, fra Varanasis Pandeypur.

Den virkelig-fantastiske kronikken av året 2020 – med all dens undergang, dysterhet og kaboom – er det som gjør den frekke, bittersøte nettkomiske/grafiske novellen Karejwa, nylig utgitt på nettportalen Bakarmax, på hindi, engelsk og hinglish, i en rulle- nedformat for det sosiale medievennlige publikummet. Tegneserier, i motsetning til en grafisk roman, streber ikke etter den litterære kvaliteten til en tradisjonell roman og fokuserer mer på konsepter, kunstverk, kommentarer og verdensbygging. Men grensene viskes ut mellom sjangere, sier tekstforfatter-manusforfatter Grover (40, Mumbai), hvis grafiske roman Biksu på Chota Nagpuri-dialekt kom ut i fjor.

Han har ikke møtt redaktør Sumit Kumar (33, Delhi, forfatter av tre Savita Bhabhi erotiske tegneseriehistorier, som grunnla Bakarmax i 2014) og illustratør Ankit Kapoor (23, Chandigarh) personlig, men likte Kumars Amar Bari Tomar Bari Naxalbari (2015) ) på nett. Kapoor tok en tur til Varanasi i fjor for å samle visuelle referanser – karakterer, baner, butikker, hamstringer – og gjennom sine nesten taktile, fargerike skisser, som minner om gamle glansede tegneserier, gir han liv i Grovers kjærlighetsbrev til mithaien og byen . Utdrag:

erica mena nettoverdi

Apokalyptisk skrift med en myk kjerne – holder nettkomikken seg til originalen?

VG: Tegneserien er en tilpasning av novellen min Karejwa, først publisert i hindi-månedsbladet Chakmak for barn (av Eklavya Prakashan Bhopal) i 2015. Jeg skrev kortfilmen da jeg følte at barnefiksjon i India også krever mørkere emner – for eksempel omhandler døden. . Dessuten elsker jeg indiske søtsaker så mye at jeg regelmessig vil forestille meg hva som er det siste jeg vil spise hvis jeg finner ut at jeg kan dø i løpet av den neste timen. Morbid fantasi, jeg vet, men det beroliger meg. Så, ved å kombinere min kjærlighet til søtsaker, sci-fi og Varanasi, forsøkte jeg denne novellen. For den komiske tilpasningen brakte Ankit og Sumit inn de moderne elementene – som hyperbolske medier – samt noen narrative endringer for å passe til tegneseriesjangeren.

Tittelen høres ut som 'mot' sagt med en Bihari/UP-twang, eller er det det gulab jamun kalles lokalt? Fortjente søtningens synkretiske Mughal-ariske opprinnelse historien?

VG: Karejau (også uttalt karejwa) er et annet navn på gulab jamun på Kashika-dialekten til Varanasi. Gulab jamun har vært min største kjærlighet siden barndommen, og den eneste grunnen til at denne historien handler om det. Å skrive om mat eller dens historie kan ikke bringe mennesker sammen. Stereotyper er ikke så enkle å bryte, og vi legger hele tiden byrden med å bryte dem på kunsten i stedet for på vår egen samvittighet. Vi finner regressive fremstillinger på kino opprørende på sosiale medier, men lignende regressive mennesker i våre egne familier plager oss ikke så mye. Vi applauderer motet til en kunstner som stiller spørsmål ved etablissementet, men vil ikke stille spørsmål ved patriarkat, føydalisme og kasteisme som er utbredt i våre egne hjem.

Ankit Kapoor, Sumit Kumar og Varun Grover om tegneserier for barn i India. (Med tillatelse: Bakarmax)

Hva er dine første minner fra å lese tegneserier?

vicki lawrence nettoverdi 2017

SK: Jernbanestasjoner og kjøp av tegneserier når toget ville stoppe. Faren min ble overført til Calcutta og fikk meg 10 tegneserier for 10 Rs om dagen fra en utleiebutikk. Jeg fant ut at Chacha Chaudhary var helt original og progressiv – en gammel mann som jobber med hjernen og har en sidekick fra Jupiter.
VG: Jeg begynte å lese tegneserier i Lucknow, i 1992-98, og var en stor fan av Raj Comics-universet. Super Commando Dhruv-serien var min favoritt, sammen med Doga og Bankelal. Bahadur fra Indrajal Comics var også en fantastisk karakter.
HVIS: Leser Champak, Tinkle og historier om Chacha Chaudhary, men for det meste vokste jeg opp med å se amerikanske tegneserier (Tom & Jerry, Dexter's Laboratory, Samurai Jack, etc.), Doordarshan og filmer. Min første eksponering var en Archie- eller Peanuts-stripe i dagsavisene.

De underjordiske tegneseriene fra slutten av 60-70-tallet Amerika reflekterte sosiale splittelser og spenninger, ble tegneserier noen gang sett på som en motkultur i India? Hvis superhelt-tegneseriene (1938-56) stavet gullalderen for amerikanske tegneserier, når var gullalderen for indiske tegneserier?

VG: Jeg er ikke klar over om India har noen motkultur av tegneserier. Men jeg tror at 90-tallet var toppen av tegneserier i India. Ankomsten av kabel-TV, og senere internett, fungerte som en konkurranse for tegneserieindustrien, og de begynte gradvis å tape terreng.
SK: Vår gullalder var 70-90-tallet. Dette var tiden da blant andre Amar Chitra Katha, Chacha Chaudhary og senere Raj Comics regjerte. Liberalisering brakte inn Cartoon Network, som tok bort en stor del av oppmerksomheten til publikum, stort sett barn. Etter 90-tallet ble tegneserier kapret av engelsktalende overklasse som var ivrige etter å lage den 'grafiske romanen'. For den nasjonale leseren var Raj Comics siste gang de møtte tegneserier. Vi har aldri kommet tilbake til den skalaen igjen. Det vil aldri være et folks medium med mindre vi begynner å snakke til folket. De fleste skapere lager fortsatt tegneserier på engelsk.

Har nettkomics endret scenen? Begynner hindi å satse på sin tilstedeværelse der?

SK: Publikum er emosjonelle når det gjelder trykte tegneserier, men for skapere/utgivere gir de lite økonomisk mening. Hvis de ikke er døde, er de på livsstøtte. Webcomics ble først laget i India av Saad Akhtar med Fly, You Fools! (på slutten av 2000-tallet), men på engelsk. Sharad Sharma fra Grassroots Comics har vært i stand til å ta tegneserier til 80 prosent av India – noe folk flest aldri ser. Hindi tegneserier, føler jeg, led av flere problemer; det trenger modige mennesker til å hoppe inn med originale, morsomme historier. Det største eksemplet på en hindi-nettserie som blir nasjonal er Garbage Bin (2011). Vi kan lage GIF-løkker, animasjon, den samme tegneserien på flere språk, bygge inn tilgjengelighetsfunksjoner. Distribusjonen skjer øyeblikkelig – du liker en tegneserie, du deler en lenke. En god ting er at mange nye skapere lager nettserier på telefoner og publiserer på Instagram, en enorm mengde kunst rundt CAA/NRC-protestene kom ut der.
VG : En digital (plattform) gir enkel publisering og kutter kostnader. Begrensningen ville være at en tegneserie ikke kan nytes fullt ut på en telefonskjerm. Detaljene og følelsen av en fysisk kopi er mye mer oppslukende.

Ny nettkomiker Karejwa (Med tillatelse: Bakarmax)

Hva redigerte redaktøren i Karejwa?

SK: Vi kuttet ut en vits som fikk Varun til å si: Kagaz nahi dikhayenge og jeg kastet en tomat på ham, men tomaten var av en eller annen grunn (tekstforfatter-manusforfatter) Prasoon Joshi, vet ikke hvorfor Ankit likte tomattingen. I en annen scene var en goonda (kjeltling) i ferd med å misbruke en kvinne – det siste han ønsket å gjøre, noe Varun mente var tilfeldig sexisme. Det ble redigert bort. Et annet panel med en Coca-Cola-annonse, men med gaumutra da drinken ble fjernet fordi den skapte støy på Twitter og jeg ikke ønsket å la oppmerksomheten gå fra den viktigste, enkle historien om gulab jamun.

Har pandemiens omfang påvirket ytringsfriheten, tvunget forfattere/kunstnere til å selvsensurere?

SK: Artister selvsensurerer ikke, de er rett og slett late. Vi måtte være oppmerksomme på ingenting, vi laget det vi ville lage.
VG: Jeg tror ikke pandemi har bidratt til ytterligere brudd på ytringsfriheten.
Og selvsensur er aldri svaret for noen artist.

carl ruiz nettoverdi

Del Med Vennene Dine: