Hellas gjeldskrise leder til et flammepunkt: Hva skjer nå?
La oss forstå hva som skjer i Hellas og hva som skjer nå.
En banksjef forklarer situasjonen for fortvilte pensjonister utenfor en filial til National Bank of Greece i Thessaloniki på mandag. (Kilde: Reuters) Tilpasset fra Reuters, AP og The New York Times
HVA SKJER?
Fem års gjeldskrise leder til et flammepunkt
Hvorfor snakker alle om Hellas?
Den europeiske sentralbanken (ECB) sa søndag at den ikke vil utvide nødlånsprogrammet som har støttet greske banker. Men det kuttet ikke støtten helt, og holdt bankene i live. Statsminister Alexis Tsipras, som sier «troikaen» til ECB, IMF og EU-kommisjonen har vært urettferdig mot Hellas, fikk parlamentets godkjenning for en offentlig folkeavstemning 5. juli om gjeldsforhandlingene. Hellas sin nåværende redningspakke går ut 30. juni, og den vil mest sannsynlig misligholde å tilbakebetale IMF 1,5 milliarder euro, og ytterligere 5,2 milliarder euro i kortsiktige regninger. Hellas har stengt bankene sine i en uke. Hvis den går konkurs eller bestemmer seg for å forlate eurosonen, vil ustabiliteten i regionen gi gjenlyd over hele verden.
[relatert-innlegg]
Hvordan kom Hellas til dette punktet?
Hellas ble episenteret for Europas gjeldskrise etter at Wall Street imploderte i 2008. Med de globale finansmarkedene fortsatt i sving, kunngjorde de i oktober 2009 at de hadde undervurdert underskuddstallene sine i årevis, noe som vekket alarmer om soliditeten til de nasjonale finansene. Det ble stengt ute fra lån i finansmarkedene, og våren 2010 var det på vei mot konkurs. Da en ny finanskrise nærmet seg, utstedte troikaen, den ene etter den andre, to internasjonale redningsaksjoner, til sammen mer enn € 240 milliarder. Men långiverne påla harde innstramningsvilkår, som krevde dype budsjettkutt, kraftige skatteøkninger, en overhaling av den greske økonomien, strømlinjeforming av regjeringen.
LESE: Kapitalstrømmer, press på Rupee, men ingen stor India-skade sannsynlig
Så hvorfor ble ikke ting bedre fortsatt?
Pengene skulle kjøpe Hellas tid til å stabilisere finansene og dempe markedsfrykten for integriteten til Eurounionen. Men det går hovedsakelig til å betale ned Hellas' internasjonale lån, i stedet for å komme seg inn i økonomien, som har krympet med en fjerdedel på fem år. Arbeidsledigheten er over 25 %. Regjeringen kan ikke begynne å betale tilbake sin enorme gjeld med mindre en bedring tar tak.
Mange økonomer, og mange grekere, skylder på innstrammingene for problemene deres. Venstresiden Syriza red til makten og lovet å reforhandle redningspakken; Tsipras sa at innstramminger hadde skapt en humanitær krise. Men kreditorer, spesielt Tyskland, klandrer Athen for å ha unnlatt å gjennomføre de økonomiske overhalingene som kreves under redningen. De ønsker ikke å endre reglene for Hellas.
Hvordan kom den siste situasjonen?
Athen inngikk en avtale med europeiske tjenestemenn 20. februar om å forlenge redningsprogrammet med fire måneder i bytte for 7 milliarder euro. Men kreditorer sier at Hellas planer kommer til kort, og anklager Tsipras for å prøve å rulle tilbake innstrammingene ensidig. Hellas trenger en avtale, og Tsipras ser ut til å satse på at troikaen ønsker å inngå et kompromiss for å unngå de enorme ukjente om Hellas misligholder eller muligens forlater euroen. Athen må også betale 2,2 milliarder euro i offentlig sektorlønn, pensjoner og trygdeutbetalinger, og har ingen penger til det.
Er Hellas' 320 milliarder euro gjeldsfjell uoverkommelig?
For et land som USA er det ikke det. For Hellas er långiverne tøffere. I 2012 misligholdt den finansielle långivere hvis risiko ikke lønnet seg. Denne gangen er politiske institusjoner og statlige midler involvert.
HVA SKJER NÅ?
Sannsynlig mislighold av gjeld, en folkeavstemning, kanskje exit
Hva skjer i Hellas i dag?
Etter søndagens mislykkede møte med eurosonens finansministre sa Tyskland at Hellas fortsatt er en del av eurosonen. Berlin har imidlertid tidligere sagt at kostnadene ved å holde Hellas inne ikke kan ignoreres helt – og dersom ECB, som har begrenset nødlån til 89 milliarder euro, stenger kranen helt, vil greske banker kollapse og en Grexit uunngåelig.
hvor mye er tom jones verdt
Hellas vil nesten helt sikkert misligholde de nesten 7 milliarder euro de skylder i juni. Tjenestemenn i eurosonen har advart om at konfliktens natur vil endre seg fundamentalt når redningspakken utløper. Og likevel vil ikke et IMF-mislighold – som Athen skylder 1,5 milliarder euro – tvinge Hellas ut av eurosonen. Kredittvurderingsbyråer er bare bekymret for avgifter til private kreditorer, og det er usannsynlig at regjeringer vil aktivere cross-default-klausuler.
Hvor avgjørende er folkeavstemningen 5. juli?
I tillegg til betalingene som forfaller 30. juni, skylder Hellas IMF og ECB ytterligere over 10 milliarder euro i løpet av juli og august. Noe som betyr at den trenger nok en redningspakke - den tredje siden 2010. Tsipras har kalt tilbudet i eurosonen uutholdelig, og presser på for et 'Nei' 5. juli - selv om han har sagt at regjeringen hans også vil respektere et 'Ja'. Lederne i eurosonen er imidlertid skeptiske. Noen i Syriza vil at regjeringen skal gå av i tilfelle et «Ja». Skulle det skje, vil det sannsynligvis bli erstattet av et teknokratisk regime av den typen som var ved roret under 2011-krisen. Siden redningspakken ville ha utløpt 30. juni, ville denne regjeringen måtte reforhandle avtalen. En avtale, når den først er inngått, vil fortsatt måtte ratifiseres av alle eurosonens regjeringer, inkludert, i Tyskland, en avstemning i parlamentet. Og hele prosessen må være fullført innen 20. juli, når Hellas må tilbakebetale ECB 3,5 milliarder euro. En standard vil bringe Grexit ekstremt nær. 5. juli vil i realiteten teste om grekere ønsker å bli i eurosonen. Eller Athen vil kanskje sjekke ut om Russland eller Kina kan hjelpe det Europa ikke vil.
Vil det være til fordel for Hellas å forlate eurosonen?
Selv om noen av verdens største finansielle tjenesteaktører tror at Hellas kan ta i bruk en ny valuta over tid, er det ingen som forventer at prosessen skal være smertefri eller kostnadsfri. Dessuten kan ingen forutsi at økonomien, hvis den blir frigjort fra eurosonen, vil blomstre. Bank of Greece har sagt at Grexit kan føre til dyp resesjon, stor arbeidsløshet og krasj i inntekter. Grekere ville tape sparepenger, Hellas kan bli en internasjonal kredittmarkedsparia, og politisk ustabilitet kan føre til et kupp.
Hva med eurosonen og verden?
Grexit vil ødelegge forståelsen av at eurosonen er en klubb du ikke forlater – og påvirke visse typer investorer og selskaper. Det som skjer i Hellas vil få krusninger. Det spanske anti-innstrammingspartiet Podemos følger nøye med på Tsipras' gambling; Angela Merkel vil være oppmerksom på velgernes tilbakeslag til en gjeldsnedskrivning; anti-EU-grupper som Frankrikes nasjonale front og Storbritannias UKIP vil være i stand til å si mer høylytt at integrering aldri kan fungere. Hvis Hellas forlater eurosonen, kan det forventes å være mindre samarbeidsvillig med Europa når det gjelder å ta på seg migrantbølgen fra Nord-Afrika og Vest-Asia. Hvis Athen driver mot Moskva, vil det låse opp et helt nytt sett med geopolitiske omstendigheter – og komplikasjoner – for Vesten. Til slutt, selv om sjansene for at Grexit utløser en domino er små, kan en smitte ramme land som Irland og Portugal.
Del Med Vennene Dine:
