Kompensasjon For Stjernetegn
Betydende C -Kjendiser

Finn Ut Kompatibilitet Med Stjernetegn

Forklart: 18 afrikanske nasjoner gikk til valgurnene i 2020. Her er hva som sto på spill

Valgprosessene i disse landene har gjort det interessant å se: totalitære regjeringer kjempet for å beholde kontrollen mens pro-demokratiske aktivister har kjempet for å bryte den fra dem.

Folk avgir sine stemmer for president- og lovvalg ved Lycee Boganda valglokale i hovedstaden Bangui, Den sentralafrikanske republikk søndag 27. desember 2020. (AP Photo)

Det amerikanske presidentvalget kan ha dominert globale overskrifter, og presset valgprosesser andre steder rundt om i verden inn på sidelinjen. Men 2020 var et landemerkeår, spesielt for det afrikanske kontinentet, da 18 land gikk til valgurnene og testet sin innenlandske stabilitet med konsekvenser for kontinentet for øvrig.





Valgprosessene i disse landene har gjort det interessant å se: totalitære regjeringer kjempet for å beholde kontrollen mens pro-demokratiske aktivister har kjempet for å bryte den fra dem. Regional vold, væpnet konflikt, etnisk konflikt, sosioøkonomiske problemer i hjemmet og klimaendringer har også vært noen av de viktigste faktorene som både direkte og indirekte har påvirket disse prosessene.

Mens noen valg allerede har funnet sted i løpet av de siste månedene, er det noen som pågår og de som vil smitte over i første halvdel av 2021.



Burkina Faso: Stortingsvalget i Burkinabé i 2020 ble holdt i det vestafrikanske landet i november i år, hvor den sittende presidenten Roch Marc Christian Kaboré ble gjenvalgt for en femårsperiode. Selv om Kaboré vant 58 % av stemmene, hadde kritikere og opposisjonelle sagt at stemmeprosessen ikke hadde vært rettferdig gjennomført.



Mens lokale nyhetsrapporter antydet at koronavirusutbruddet hadde forhindret færre mennesker fra å gå til valglokalene, hadde opposisjonsfigurer sagt at valgprosessen hadde vært preget av bestikkelser og uregelmessigheter. I tillegg til dette hadde islamistisk vold i landet utført av opprørere fra nabolandet Mali forhindret minst en femtedel av valglokalene i å åpne, ifølge en nyhetsrapport fra Deutsche Welle.

Kaborés fiaskoer stopper denne islamistiske volden og terrorismen i landet som hadde vært i spissen for spørsmål som stod på spill under årets valg.



Burundi: Det burundiske stortingsvalget ble holdt i mai i år. Évariste Ndayishimiye fra det regjerende partiet National Council for Defense of Democracy – Forces for the Defense of Democracy-partiet vant presidentskapet med omtrent 71 % av stemmene. Før valget hadde BBC rapportert hvordan oppbyggingen til meningsmålingene hadde vært preget av vold og beskyldninger fra kritikere og kandidater om at prosessen ikke kom til å være fri og rettferdig.

Ifølge Lewis Mudge, Sentral-Afrika-direktør i Human Rights Watch, fant valget sted i et svært undertrykkende miljø uten uavhengige internasjonale observatører. Den internasjonale organisasjonen hadde rapportert at prosessen hadde vært vitne til arrestasjonene av opposisjonsmedlemmer, inkludert kandidater, og et undertrykkelse av ytringsfriheten. Beslutningen om å avholde valget under koronaviruspandemien møtte også kritikk i landet, delvis fordi landet bevisst hadde unngått å innføre strenge restriksjoner og at det fortsatt ble holdt massepolitiske samlinger i forkant av valget.



Kamerun: Den langvarige engelskspråklige krisen i den sørlige Kamerun-regionen i Kamerun i Sentral-Afrika har dominert parlamentsvalgprosessen i landet. Separatister har kjempet mot den kamerunske regjeringen i landets nordvest- og sørvest-anglofoniske territorier, og valget i 2020 forsterket bare konflikten, og mange ba om en boikott av prosessen.

Sommeren 2018 ble lokale og lovgivende valg som opprinnelig skulle holdes i oktober utsatt i ett år, med den kamerunske regjeringen som hevdet at det ville være vanskelig å holde president-, lovgivende og kommunevalg samtidig. Men i juli 2019 skjøt regjeringen igjen disse valgene til februar 2020, uten å gi noen grunn for avgjørelsen, med opposisjonen og kritikerne som gråt stygt og mange ambazonianere som boikottet valget.



jessy schram nettoverdi

I februar 2020 resulterte parlamentsvalg i vold på begge sider, og regjeringen satte inn hundrevis av tropper for å bekjempe separatister, som igjen hadde bortført flere av landets politikere. Valget endte med at det regjerende partiet Kamerun People's Democratic Movement beholdt sitt flertall i parlamentet.

Den sentralafrikanske republikk (CAR): Denne uken stemte CAR i presidentvalg som var preget av vold, som resulterte på grunn av konflikt mellom regjeringen og opprørsstyrker. President Faustin-Archange Touadéra hadde søkt om en ny periode i embetet og hadde anklaget sin forgjenger, François Bozizé, for å ha startet et kupp i samarbeid med opprørsgrupper. Dager før valget 27. desember ble tre FNs fredsbevarende styrker drept av angripere som ennå ikke er identifisert. Mens opposisjonen hadde bedt om å utsette valget, et valg som ble avvist av regjeringen, oppfordret opprørsgrupper folk til å ikke stemme.



Folk står i kø for å avgi sine stemmer til president- og lovvalg ved Lycee Boganda valglokale i hovedstaden Bangui, Den sentralafrikanske republikk, søndag 27. desember 2020. (AP Photo)

Det var også spørsmål om legitimiteten til valget, fordi tusenvis av innbyggere angivelig ikke hadde fått valgkort. BBC rapporterte at FN-oppdraget i landet sa at til tross for volden og nedleggelsen av enkelte valglokaler, var det stor oppslutning i enkelte områder av landet. I forkant av valget hadde Russland sagt at president Touadéras regjering hadde søkt militær bistand fra Moskva, deretter 300 militærinstruktører til CAR. Men Russland har insistert på at de ikke er involvert i volden som har skjedd under valget.

Tsjad: Lovvalg har blitt forsinket fem ganger siden 2015 i republikken Tsjad, med president Idriss Deby Itno som siterer mangel på midler og de konstante truslene og ustabiliteten som jihadistgruppen Boko Haram utgjør. Opprinnelig planlagt å holdes i august i år, kunngjorde landets uavhengige nasjonale valgkommisjon (Céni) i juni at det lovgivende valget ville bli utsatt nok en gang, denne gangen på grunn av koronaviruspandemien og regntiden som kom til å forverre veiforholdene i landet, og vil igjen påvirke velgernes mulighet til å registrere seg.

BLI MED NÅ :Express Explained Telegram Channel

Landets valgkommisjon hadde i stedet anbefalt å holde valget i april 2021, samtidig med presidentvalget. Observatører har imidlertid sagt at det er usannsynlig at disse valget vil bli holdt neste år heller, fordi presidenten ikke vil at hans lederskap skal bestrides. Deby kom til makten med makt i 1990 og har ennå ikke kunngjort åpent om han vil konkurrere for en sjette periode.

Komorene: Øy-nasjonen Komorene i Det indiske hav har vært vitne til en voldelig politisk historie siden den fikk uavhengighet i 1974. Det har vært 20 forsøk på kupp, hvorav fire ble vellykket gjennomført. Da Komorens president Azali Assoumani først kom til makten, hadde han selv iscenesatt et kupp, som styrte landet fra 1999 til 2006. I 2016, da han kom til makten igjen, var valgprosessen preget av uregelmessigheter og vold. I januar 2020 vant han nok en gang i landets parlamentsvalg, et valg som ble boikottet av opposisjonspartier. Disse opposisjonspartiene hadde sagt at valg hadde vært udemokratiske og ikke gjennomsiktige. Opposisjonspartiene hadde også påstått at valgdeltakelsen var betydelig lavere enn tallet på 61,5 prosent som ble presentert av valgkommisjonen, og sa at landets borgere avviste Azalis diktaturregime ved å forlate valglokalene.

Etiopia: Generelle valg for å velge embetsmenn til House of People's Representatives, underkammeret i den etiopiske føderale parlamentariske forsamlingen, landets lovgivende organ, var opprinnelig planlagt å holdes i Etiopia i august 2020. Covid-19-pandemien tvang imidlertid frem undersalen til å vurdere å utsette valgprosessen. I mai stemte huset for å utsette landets valg til en uspesifisert dato i 2021. Men i desember kunngjorde det nasjonale valgstyret i Etiopia at det ville finne sted 5. juni 2021.

Etiopia er for tiden midt i en borgerkrig som startet i november 2020, mellom den mektige Tigray regionale regjeringen ledet av Tigray People's Liberation Front (TPLF) og styrker som støtter Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Borgerkrigen har ført til suspensjon av kommunikasjonslinjer og transport, vold og fordrivelse av sivile. Tusenvis av landets innbyggere, spesielt fra nord, har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine og søke tilflukt i naboland som Sudan. Konflikten har potensial til å påvirke Afrikas horn generelt og militære og økonomiske interesser til stormakter som USA, Kina og Russland i regionen.

Gabon: Gabon skulle etter planen holde parlamentsvalg i april 2020 i den gabonske avdelingen Lékoni-Lékori. Dette er imidlertid utsatt på grunn av koronaviruspandemien.

Ghana: I midten av desember vant Ghanas sittende president Nana Akufo-Addo en andre periode som president. Akufo-Addo hadde kommet til makten i en jordskredseier i 2016, og lovet å befri landet for korrupsjon. Men siden den gang har kritikere anklaget ham for politisk innblanding og for å svikte et av hans store kampanjeløfter om å installere sykehus i hvert av Ghanas 216 distrikter. Men i sin siste periode hadde Akufo-Addo også oppfylt løftet sitt om å avskaffe avgifter for videregående opplæring.

Seieren kommer på et tidspunkt da koronaviruspandemien har rammet landets økonomi hardt og Volta-regionen i det østlige Ghana er vitne til fornyet separatistomveltning, med separatister som krever uavhengighet av Vest-Togoland.

Guinea: I oktober 2020 vant president Alpha Condé en kontroversiell tredje periode i embetet blant voldelige protester over hele Guinea. Etter at valgresultatene ble kunngjort, utfordret motstanderkandidater, inkludert tidligere statsminister Cellou Dalein Diallo som også stilte, resultatene, med påstand om omfattende svindel. Volden som fulgte resulterte i at minst 30 mennesker døde, dager etter at Condé kunngjorde seier.

Guineas grunnlov begrenser en president til bare to perioder. Tidligere i år i mars ble det imidlertid vedtatt endringer i en kontroversiell konstitusjonell folkeavstemning som tilbakestilte presidentens vilkår, slik at Condé kunne stille for en tredje periode. I månedene etter kunngjøringen av Condé har landet vært vitne til omfattende vold. Protester har pågått gjennom hele året, med landets sikkerhetsstyrker som har slått hardt ned på protesterende sivile, som også har resultert i dødsfall.

Elfenbenskysten: I november vant Republikken Elfenbenskystens president Alassane Ouattara en kontroversiell tredje periode i embetet i et valg som ble boikottet av opposisjonen. Men like etter kunngjorde den ivorianske opposisjonen at den opprettet en overgangsregjering som ville være ansvarlig for å organisere et nytt valg. Politiske sammenstøt og påfølgende vold ble rapportert i forkant av og til og med etter at resultatene ble erklært.

Ifølge en BBC-rapport hadde opposisjonelle personer sagt at det var ulovlig for Ouattara å stille for en tredje periode, da det var et brudd på reglene. Dette bestrides av presidentens støttespillere som siterer en konstitusjonell endring som ble innført i 2016, hvor de sier betyr at Ouattaras første periode faktisk ikke teller.

Uavhengige vaktbikkjer og fortalergrupper hadde sagt at valget var preget av trusler, vold og valgmishandlinger, og at et stort antall velgere ikke var i stand til å stemme fordi valglokalene var stengt. BBC rapporterte at valglokaler i opposisjonsfestninger også ble ransaket og eiendom brent. Siden Ouattaras kunngjøring i juli om at han ville stille til valg igjen, har mer enn 3000 mennesker blitt drept.

Mali: Etter å ha blitt utsatt fra 2018 til 2019, til mars 2020, ble det holdt parlamentsvalg i Mali, med en andre runde noen uker senere i april. I følge en rapport fra Voice of America er dette de første valget som har fylt Malis parlament med 147 seter siden 2013. Valgene ble preget av vold som fant sted i nord og sentrum av landet. I mars ble lederen av opposisjonen Soumaila Cissé kidnappet tre dager før valget. Deretter engasjerte en al-Qaida-justert militant gruppe seg i veikantbombinger og angrep på soldater så vel som sivile.

Det landlåste landet har vært fast i konflikt i mer enn et tiår, og i tillegg til jihadistisk terror, har det også vært vitne til interetnisk vold. President Ibrahim Boubacar Keïta, som fungerte som president i Mali fra september 2013 til august 2020, ble tvunget til å trekke seg etter å ha blitt tatt til fange av fraksjoner av de maliske væpnede styrker i et statskupp.

Namibia: Lokale og regionale valg ble holdt i Namibia i november 2020 for å velge nye lokale og regionale råd. De ble sist avholdt i 2015.

Niger: Sahel-staten Niger gikk til valgurnene 27. desember i et historisk valg midt i voldelige jihadistiske opprør. Disse valget er landemerke fordi det kan føre til Nigers første fredelige maktovergang siden den fikk uavhengighet fra Frankrike for 60 år siden. Resultatene kan foreligge innen få dager, men forfatningsdomstolen vil ta lengre tid å ratifisere dem. Vinneren måtte oppnå 50 prosent av stemmene, ellers ville prosessen innebære en omkjøring i februar 2021 med de to beste kandidatene.

Frank Fritz dui

I løpet av de siste årene har Niger blitt møtt med trusler fra væpnede grupper så vel som jihadistgrupper som Boko Haram. I desember i år døde 27 mennesker i et angrep, som Boko Haram tok ansvaret for. Mens sikkerhet har vært en presserende bekymring under disse valget, antydet lokale nyhetsrapporter at til tross for frykt for vold og andre trusler, har hendelsene vært relativt få under valget.

Tanzania: Generelle valg ble holdt i Tanzania i oktober 2020 for å velge president og nasjonalforsamling, og sittende John Magufuli ble gjenvalgt med en jordskredsseier. Opposisjonsledere hadde kalt valget uredelige, og hevdet at statlige maskineri hadde blitt brukt for å klamre seg til makten, ifølge en BBC-rapport. Noen opposisjonsledere hevdet også at stemmeurner var blitt tuklet med, men disse påstandene ble avvist som falske av lederen for den nasjonale valgkommisjonen, ifølge rapporten.

I forkant av valget hadde Human Rights Watch rapportert at politiet vilkårlig arresterte og arresterte en rekke opposisjonspartiledere og støttespillere, og myndighetene suspenderte TV- og radiostasjoner, sensurerte mobiltelefonkommunikasjon og blokkerte sosiale medier. Opposisjonsledere skal ha blitt arrestert og angrepet, og det ble også innført et forbud mot demonstrasjoner før valget, ifølge en rapport fra Al Jazeera.

Human Rights Watch hadde også rapportert at på tampen av valget i oktober, hadde politiet skutt skarp ammunisjon inn i folkemengder på den semi-autonome øygruppen Zanzibar, hvor minst tre mennesker ble drept.

Somalia: Presidentvalg skulle etter planen avholdes i Somalia i desember 2020, men de har blitt utsatt til februar 2021 på grunn av flere faktorer. Mens koronavirusutbruddet er en viktig årsak, inkluderer andre den utbredte hungersnøden som oppsto på grunn av ørkengresshopper og på grunn av volden utført av al-Shabaab-opprørere, en jihadistisk fundamentalistgruppe i Øst-Afrika.

Det er bekymring for at ustabiliteten i Etiopia kan sive inn i Somalia og påvirke valgprosessen og stabiliteten i landet også. Innenlandske tvister mellom den føderale regjeringen, stater og stammeklaner kan også føre til uro. Ifølge en Brookings-analyse kan Trump-administrasjonens beslutning om å trekke flertallet av amerikanske spesialoperasjonsstyrker ut av landet innen januar 2021, rett før valget, også føre til svekket sikkerhet, noe som kan gi mer drivkraft til al-Shabab-opprørere.

Somaliland: Selv om det ikke er internasjonalt anerkjent, er Somaliland et territorium som brøt ut av Somalia i 1991 og har et fungerende politisk system, egne regjeringsinstitusjoner, en uavhengig politistyrke og egen valuta. De siste parlamentariske meningsmålingene ble holdt i 2005 og har siden den gang blitt omlagt flere ganger. Det ble da bestemt at avstemninger skulle holdes i 2019, men de ble utsatt til slutten av 2020. Nå er imidlertid den datoen revidert til mai 2021.

Seychellene: Stortingsvalget i Seychellois ble holdt i oktober 2020, i det som var en landemerkebegivenhet. For første gang siden 1977 tok opposisjonen makten på Seychellene med den anglikanske presten Wavel Ramkalawan som vant valget. Analytikere mener at det politiske partiet som tidligere president Danny Faure tilhørte, United Seychelles Party, ikke var i stand til å vinne disse valget på grunn av det politiske partiets tidligere engasjement i politiske drap, tortur og korrupsjon.

Å gå: Presidentvalg ble holdt i den vestafrikanske nasjonen Togo i februar 2020, hvor den sittende presidenten Faure Gnassingbé fra det regjerende partiet Union for the Republic ble gjenvalgt for sin fjerde embetsperiode med 71 % av stemmene. Men prosessen ble preget av påstander om valgfusk etter anklager fra opposisjonsleder Agbéyomé Kodjo.

I følge en BBC-rapport hadde Kodjo, tidligere statsminister og leder av nasjonalforsamlingen, anklaget regjeringsmyndighetene for å sette opp falske valglokaler i disse valget og for å delta i stemmesedler og for å få folk til å avgi flere stemmer på Gnassingbés. I forkant av valget i februar hadde internasjonale observatører ropt ut den togolesiske regjeringen for å stenge internetttjenester i hovedstaden Lomé og i andre deler av landet.

Del Med Vennene Dine: