Forklart: Hvordan en dollarbyttelinje med US Fed kan hjelpe i usikre tider
India har allerede en bilateral valutabyttelinje på 75 milliarder dollar med Japan, som har de nest høyeste dollarreservene etter Kina.

India jobber med USA for å sikre en dollarbyttelinje som vil hjelpe til med bedre styring av dens eksterne konto og gi ekstra pute i tilfelle en brå utstrømning av midler, ifølge bankindustrien og offentlige kilder.
India har allerede en bilateral valutabyttelinje på 75 milliarder dollar med Japan, som har de nest høyeste dollarreservene etter Kina. Reserve Bank of India tilbyr også lignende byttelinjer til sentralbanker i SAARC-regionen innenfor et samlet korpus på 2 milliarder dollar.
Hva er fordelene med en byttelinje?
Mens India stort sett forventes å overvinne enhver utfordring som følge av fortsatt utstrømning av midler fra markedene, gir en byttelinje med den amerikanske sentralbanken valutamarkedene ekstra komfort. Utenlandske institusjonelle investorer (FIIs) har vært storselgere i de indiske aksje- og gjeldsmarkedene i mars og april så langt, ettersom bekymringer over de økonomiske effektene av COVID-19-pandemien har rammet investorsentimentet.
Selv om aksjemarkedene har sett en tilbakegang fra tidligere lave nivåer, er det frykt for at den økonomiske virkningen av covid-19 vil vare i betydelig lang tid, og det er usannsynlig at det vil være noen V-formet bedring i økonomien eller i finansmarkedene.
Dette betyr at regjeringen og RBI ikke kan senke vaktholdet på styringen av økonomien og utenrikskontoen.
Les | Valutabyttevinduet på 5 milliarder dollar vil presse ned rentene på høy rupi-likviditet
Er Indias valutareserver nok?
På omtrent en måned har Indias valutareserver falt med nesten 13 milliarder dollar - fra et rekordhøyt nivå på 487,23 milliarder dollar 6. mars til 474.66 milliarder dollar 3. april, ifølge de siste dataene rapportert av RBI.
helen skelton kajakk
Til tross for nedgangen i globale råoljepriser og reduksjon i import på grunn av pandemi-utbruddet, har en kraftig utstrømning av midler som følge av utenlandske porteføljeinvestorer (FPIer) på jakt etter tryggere havn midt i dagens globale usikkerhet, trukket ned Indias valutareserver.
Etter et jevnt løp der Indias valutareserver steg uke-til-uke i nesten seks måneder, begynte de å synke i mars. FPI-er investerte netto 58 337 crore Rs, eller nesten 8 milliarder dollar, mellom september 2019 og februar 2020.
Express Explained er nå på Telegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@ieexplained) og hold deg oppdatert med det siste
I følge RBI-data holdes 63,7 % av Indias utenlandsk valuta - eller 256,17 milliarder dollar - i utenlandske verdipapirer, hovedsakelig i det amerikanske statskassen. Noen valutamarkedsdeltakere mener at landets reserver på dette stadiet - som tilsvarer omtrent 12 måneders importkrav - er tilstrekkelig til å overvinne eventuelle vanskeligheter.
Hvordan fungerer et bytteanlegg?
I en bytteordning gir den amerikanske sentralbanken dollar til en utenlandsk sentralbank, som samtidig gir tilsvarende midler i sin valuta til sentralbanken, basert på markedskursen på transaksjonstidspunktet. Partene er enige om å bytte tilbake disse mengdene av sine to valutaer på en spesifisert dato i fremtiden, som kan være neste dag eller til og med tre måneder senere, ved å bruke samme valutakurs som i den første transaksjonen.
Disse bytteoperasjonene har ingen valutakurs- eller annen markedsrisiko, da transaksjonsvilkår er fastsatt på forhånd. Fraværet av valutarisiko er den største fordelen med en slik fasilitet.
Har India en byttelinje med noe annet land?
I 2019 signerte India en bilateral valutabyttelinjeavtale på 75 milliarder dollar med Japan, som har de nest største dollarreservene etter Kina. Denne fasiliteten gir India fleksibiliteten til å bruke disse reservene når som helst for å opprettholde et passende nivå på betalingsbalansen eller kortsiktig likviditet.
I november i fjor, for å fremme finansiell stabilitet og økonomisk samarbeid i SAARC-regionen, innførte RBI et revidert rammeverk for valutabytteordninger for SAARC-land for 2019-22.
Denne fasiliteten kom opprinnelig i drift 15. november 2012 for å gi en backstop-linje for finansiering for kortsiktige valutalikviditetskrav eller betalingsbalansekriser inntil langsiktige ordninger ble gjort. Under rammeverket for 2019-22 vil RBI fortsette å tilby en bytteordning innenfor det totale korpuset på 2 milliarder dollar. Andre land kan ta ut midler i amerikanske dollar, euro eller indisk rupi.
Med hvilke land har USA byttelinjer?
19. mars 2020 åpnet Fed midlertidige bytteavtaler med sentralbankene i Australia, Brasil, Danmark, Sør-Korea, Mexico, Norge, New Zealand, Singapore og Sverige, for å være på plass i minst seks måneder for en samlet 450 milliarder dollar.
Fed har allerede permanente bytteavtaler med Bank of Canada, Bank of England, Den europeiske sentralbanken, Bank of Japan og den sveitsiske nasjonalbanken. Andre store økonomier inkludert India, Kina, Russland, Saudi-Arabia og Sør-Afrika – alle en del av G-20-gruppen – har foreløpig ingen valutabyttelinje med USA.
Her er en rask koronavirusguide fra Express Explained for å holde deg oppdatert: Hva kan føre til at en COVID-19-pasient får tilbakefall etter bedring? |Covid-19 lockdown har ryddet opp i luften, men dette er kanskje ikke gode nyheter. Her er hvorfor|Kan alternativ medisin virke mot koronaviruset?|En fem-minutters test for COVID-19 er klargjort, India kan også få den|Hvordan India bygger opp forsvar under lockdown|Hvorfor bare en brøkdel av de med koronavirus lider akutt| Hvordan beskytter helsepersonell seg mot å bli smittet? | Hva skal til for å sette opp isolasjonsavdelinger?
Del Med Vennene Dine: