Hvordan filmen Small Country and a Hindi-oversettelse gjenbesøker Gaël Fayes roman om folkemordet i Rwanda

Filmskaper Sudhir Mishra med den fransk-rwandiske musiker-skribenten vil gi ut en hindi-oversettelse av Fayes debut Petit pays på nettet, etterfulgt av India-premieren på Éric Barbiers filmatisering Small Country.

Et stillbilde fra Éric Barbiers Small Country: an African Childhood (2020)

Neser har et merkelig liv. Det tjener mer enn et luktformål. Et symbol på personlig skjønnhet og sosial respektabilitet/identitet/rangering, selv i kulturer som vår egen, hvor en kvinnes lange, slanke nese øker ekteskapets levedyktighet, for eksempel, eller går mot lyset, som å gifte seg utenfor ens kaste/tro til naak katwa dena (tap av ære). I Nikolai Gogols eponyme novelle er det sin egen person, med et eget sinn og en høyere militær rangering enn personen den tilhører. Utmerket ved lengden på nesen, er Hafen Slawkenbergius en stor autoritet på temaet neser i Tristram Shandy . I den fransk-rwandiske rapperen Gaël Fayes debutroman fra 2016 Liten land (oversatt til engelsk som Lite land i 2018, og gjort til en film i år), men det er ikke fiksjon, men en historisk realitet, og treffer derfor hardere. En identitetsmarkør – mellom de krigførende hutuene og tutsiene under den burundiske borgerkrigen på 90-tallet og det nærliggende folkemordet i Rwanda.

I romanen spør en 10 år gammel Gaby (Gabriel) sin franske far: Krigen mellom tutsier og hutuer ... er det fordi de ikke har det samme landet? Sistnevnte svarer: Nei, de har samme land. Og den fortsetter: Så … har de ikke samme språk? Nei, de snakker samme språk. Så de har ikke samme Gud? Nei, de har samme Gud. Så hvorfor er de i krig? Fordi de ikke har samme nese. Faren forklarer, i Burundi ... som i Rwanda, er det tre forskjellige etniske grupper, den korte hutuene med brede neser som utgjør den største gruppen, de kvegeiende, høye og magre med lange neser Tutsi - du kan aldri se hva som skjer inni hodet deres, og den ubetydelige håndfull Twa-pygmeene.

Romanen - ikke selvbiografisk, siden bare livet til Nelson Mandela eller Martin Luther King fortjener en selvbiografi, sa Faye i et intervju - låner fra Fayes liv. Han var 13 år gammel i 1995, da familien hans flyktet fra borgerkrigen, og etterlot seg den idylliske, bekymringsløse barndommen, uskylden, enklere tider i paradiset Bujumbura, i Burundi, og vokste opp i eksil i Paris, som radio osv. ., holdt dem orientert om den marerittaktige, uhemmede menneskelige volden som utspiller seg i deres hjemland. Vestlig klassisk musikk vil bety at et statskupp finner sted. Synker i malstrømmen, det personlige er politisk – du må velge. Fransk eller tutsi? Tutsi eller fransk? I romanen oppstår sprekker mellom foreldrene, de ser ikke barna sine som samme farge, men halvt svart, halvt hvitt.

fransk film - Lite land: En afrikansk barndom (med engelske undertekster) – tilpasset av regissør Éric Barbier har premiere 26. november

Lite land , som ble en rullebanehit da den ble utgitt, og solgte 700 000 eksemplarer (selv om Faye bare hadde håpet på 500, hadde han sagt i et intervju etter Jaipur Literature Festival han deltok på i januar i år), vant 2016 Prix Goncourt des Lycéens. Å skrive bestselgeren (omtrent samtidig som Charlie Hebdo-skytingen) var som å skrive et langt dikt, hadde forfatteren sagt. Boken ble født fra hans svært populære sang Lite land fra albumet fra 2013 Pili Pili på en smørcroissant . Hans stemningsfulle tekster og låtskriving, spesielt sangen L’ennui des après-midi sans fin (Kedsomheten på ettermiddagen uten ende), førte tilsynelatende til at en uavhengig fransk redaktør passet på Faye.

dj pauly d nettoverdi

Etter å ha blitt oversatt til mer enn 40 språk, en hindi-oversettelse, Mera Khoya Watan: Ek Upanyaas (Tara Press) av Brigadier Kamal Nayan Pandit, vil bli utgitt 26. november, sammen med premieren på den franske filmen – Lite land: En afrikansk barndom (med engelske undertekster) – tilpasset av regissør Éric Barbier. Den elektroniske lanseringen og visningen, organisert av den franske ambassaden/det franske instituttet med Alliance Française-nettverket, vil bli fulgt av en diskusjon med Faye og direktør Sudhir Mishra.

Mens oversetterens tidligere arbeider inkluderer K Vijay Kumars Veerappan: Jager Brigand (Dakshin Ka Mansingh), og Aanchal Malhotra's Rester av en separasjon som den som ennå ikke skal utgis Yaadon Ke Bikhre Moti , den 111 minutter lange filmen, tatt mellom Kigali og Paris, og utgitt i februar, er Barbiers sjette, som holder fokus på det familiære og intime, og ser makrokosmos med mikrolinsen.

Fra Satyajit Ray til Sudhir Mishra, den franske skatten indiske filmer/skuespillere/filmskapere av en viss gjør mye mer enn indianere. For et tiår siden, Mishra, som hadde regissert hans kritikerroste Hazaaron Khwaishen Aisi (2005) med franske Joel Farges og Elise Jalladeau, ble lykønsket med Chevalier of the Ordre des Arts et des Lettres. Han fortalte i en Hindustan Times-artikkel fra 2010 at i 1994, da den franske regjeringen feiret 100 år med kino, viste den Mishras nasjonale prisvinnende film. Dharavi (1992) blant de 100 beste. Han gruet seg til at kino er en kunstform der mens en tjener penger her.

chris henchy nettoverdi

Så når tre ganger National Award-vinner Mishra hyller en film, mener han alvor. I forkant av diskusjonen sier Mishra om den filmatiske tilpasningen av Fayes roman, i en YouTube-video, hvordan den praktfulle filmen presenterer konteksten de små barna er plassert i og hvordan barndommen deres blir forvandlet. Hvordan et tverrkulturelt ekteskap mellom kolonisatoren (Belgia) og den koloniserte, mellom en europeisk (fransk) og en innfødt kvinne (rwandisk tutsi), faller fra hverandre under presset fra landet som faller fra hverandre. Og barnas manglende evne til å forstå hvorfor de blir skjøvet bort fra sitt brennende paradis. Ved å omgå klisjeen knytter den sømløst sammen flere perspektiver av et nylig frigjort land (Rwanda) og uenigheten i landet som ulmet, folk som avviste alt som ikke ligner dem, og hvordan begjæret etter grådighet og makt bruker påskuddet av minste forskjeller for å rive fra hverandre et land.

For å se filmen (gratis) og delta på lanseringen og diskusjonen, klokken 18.30 (i India) og 14.00 (i Frankrike), torsdag 26. november, meld deg på kl. https://iindia.in/petit-pays-registration/

Del Med Vennene Dine: