Forklart: Hvorfor er det protester i Europa over nye Covid-19-restriksjoner?
Europa protesterer: Flere europeiske regjeringer startet det nye året med å trappe opp restriksjonene for bevegelse på grunn av bekymring for en mer smittsom variant av koronaviruset.

I løpet av helgen rystet protester mot Covid-19-sperringer Nederland, Danmark og Spania, akkurat da flere europeiske regjeringer startet det nye året med å trappe opp restriksjonene for bevegelse på grunn av bekymring for mer smittsomme varianter av koronaviruset.
Nederland
Lørdag startet Nederland sitt første portforbud mot pandemien om natten, som sies å være landets første siden andre verdenskrig. Barer og restauranter har holdt seg stengt siden oktober, og skoler og ikke-nødvendige butikker stengte i desember.
I henhold til portforbudsreglene, som er planlagt å fortsette til minst 9. februar, har ingen lov til å forlate hjemmet mellom 21.00 og 04.30, og overtredere risikerer en bot på 95 euro.
Lørdag kveld satte demonstranter fyr på et Covid-19-testsenter i den nordlige fiskebyen Urk, og mange kastet steiner og fyrverkeri mot politiet. Den danske helseministeren Hugo de Jonge beskrev hendelsen som å gå over alle grenser, og lokale kommunale tjenestemenn kalte den ikke bare uakseptabel, men også et slag i ansiktet, spesielt for de lokale helsemyndighetene som gjør alt de kan på testsenteret for å hjelpe folk fra Urk.
Dagen etter samlet demonstranter seg i den sørlige byen Eindhoven i strid med portforbudet, noe som resulterte i sammenstøt med politiet. Noen agitatorer knuste vinduer, kastet fyrverkeri, satte fyr på biler og ranet supermarkeder, og politiet brukte tåregass og vannkanoner for å spre protestene.
hvor mye er Jerry Seinfeld verdt
Hovedstaden Amsterdam var også vitne til protester, denne søndagen var den andre i rekken. Her deltok demonstranter i en forbudt demonstrasjon på den sentrale Museumsplassen, og videobilder viste en politivannkanon som sprayet folk gruppert mot en vegg i Van Gogh-museet, heter det i en rapport fra Associated Press.
Nederlandsk politi sa at de bøtelagt 3600 mennesker over hele landet og arrestert 25 lørdag kveld. Protestene antas også å ha blitt ansporet av den nylig avdekkede barnesubsidieskandalen som har ført til sammenbruddet av den nederlandske regjeringen. En DW-rapport med valg planlagt i mars, den politiske debatten varmes opp og det er mer rastløshet og folk er skuffet over at ting tar veldig lang tid, at koronaviruset ikke forsvinner og at Nederland gjør det veldig dårlig med vaksiner.
Danmark
Lørdag ble protestene mot Danmarks nedstengningsbegrensninger voldelige, og et bilde av Danmarks statsminister Mette Frederiksen ble satt i brann. Fem personer ble arrestert, ifølge The Local Denmark.

Over 1000 samlet seg i hovedstaden København for å delta i protesten organisert av en gruppe som kaller seg Men in Black. Frihet for Danmark og vi har fått nok var noen av slagordene som ble ropt.
Dukken i naturlig størrelse som representerte Frederiksen, som ble brent, hang et skilt fra halsen som sa «Hun må og bør drepes», noe som innbyr til fordømmelse fra hele det politiske spekteret. Københavns politi sa søndag at de etterforsker hendelsen og kan foreta ytterligere arrestasjoner.
hvor høy er kumail nanjiani
BLI MED NÅ :Express Explained Telegram Channel
Spania
Protester rystet hovedstaden Madrid på lørdag da 1300 samlet seg i sentrum, noe som førte til at politiet bøter 216 personer med straffer på opptil 700 euro, rapporterte El País.

Blant slagordene som ble reist var vi ønsker å puste, og Illa, Illa, Illa, maskerer seg bort, med henvisning til den spanske helseministeren Salvador Illa, og på bannere står det at de ikke lar oss jobbe, plandemisk og Covid 1984.
Jeff Gordon nettoverdi
Marsjen, som ble organisert av en gruppe kalt Conscious and Free Humans Collective, fant sted selv om tilfeller i Madrid-regionen har tredoblet seg i løpet av de siste 30 dagene, med sykehus som har mottatt mer enn dobbelt så mange pasienter og intensivavdelinger som jobber med 129 % av deres kapasitet, heter det i El País-rapporten.
|Tyskland protesterer: Hvem sto bak agitasjonen mot pandemiske restriksjoner?Tolking av sinne
Carnegie Endowment for International Peace-eksperter Thomas Carothers og Benjamin Press skrev i World Politics Review og har kategorisert anti-lockdown-protestene som er sett i flere deler av verden de siste månedene i tre typer.
Den første er libertære pro-borgerbevegelser som først og fremst har forekommet i utviklede land i Vesten, hvor deltakerne har tatt et problem med regjeringer som begrenser deres personlige friheter. Disse tiltrekker seg store folkemengder – et eksempel er protesten 29. august i Tyskland, da 38 000 protesterte foran det nasjonale parlamentet i Berlin.
Den andre typen finner sted i utviklingsøkonomier med store uformelle sektorer, der agitatorer målretter virkningen av nedstengninger på deres levebrød. Slike protester ble sett i Mexico, Sør-Afrika og Belgia, der gjestfrihets- og detaljistarbeidere protesterte mot begrensninger på personlige aktiviteter, skriver Carothers og Press.
Den tredje typen protester er de som protesterer mot hvordan sperrebegrensningene blir håndhevet, og anklager myndighetene for å handle vilkårlig eller for å bruke overdreven makt. I Kinas Xinjiang-provins, hjemmet til den forfulgte uiguriske etniske minoriteten, har det vært nettprotester der brukere av sosiale medier har beskrevet de angivelig grusomme tiltakene som ble pålagt under nedstengningen.
Del Med Vennene Dine: