Kompensasjon For Stjernetegn
Betydende C -Kjendiser

Finn Ut Kompatibilitet Med Stjernetegn

Forklart: Hvorfor har den indiske hæren lagt ned sin militære gårdstjeneste?

Indian Express forklarer historien til de militære gårdene i India og begrunnelsen bak beslutningen om å legge ned disse.

Flagget til Military Farms Service ble senket for siste gang i en høytidelig seremoni holdt i Delhi Cantonment. (Twitter/adgpi)

Den indiske hæren onsdag formelt stengte Military Farms Service som administrerte de 130 militærgårdene over hele landet. Flagget til Military Farms Service ble senket for siste gang i en høytidelig seremoni holdt i Delhi Cantonment. denne nettsiden forklarer historien til Military Farms i India og begrunnelsen bak beslutningen om å legge ned disse.





Nyhetsbrev| Klikk for å få dagens beste forklaringer i innboksen din

Hva er historien til Military Farms og hva var deres rolle i den indiske hæren?

Den første militære gården ble etablert i 1889 på Allahabad av britene. Det grunnleggende målet som disse gårdene senere ble satt opp med over hele landets lengde og bredde var å sikre næringsrik melkeforsyning til troppene som ble utplassert i India. Opprinnelig var de militære gårdene for det meste lokalisert i de sentrale, sørlige og vestlige kommandoene til hæren, og deretter, da nord- og østkommandoene ble hevet, ble det også opprettet nye militære gårder i disse områdene. Bortsett fra å levere melk og smør, leverte Military Farms også høy til Animal Transport-enhetene til den indiske hæren.




david ortiz nettoverdi 2019

Gradvis hadde rollen til Military Farms utvidet seg fra kun melkeproduksjon til kunstig inseminering av kyr også, og de første banebrytende skritt i denne forbindelse ble tatt så tidlig som i 1925. På et tidspunkt hadde Indian Council for Agricultural Research (ICAR) funnet at Military Farms er de største innehaverne av storfe i landet. I samarbeid med Landbruksdepartementet gjennomførte de militære gårdene «Project Frieswal» et av de største oppdrettsprogrammene for kryssfe i landet.

BLI MED NÅ :Express Explained Telegram Channel




james cameron nettoverdi

Hva innebar «Project Frieswal»?

Prosjektet ble lansert av Military Farms i samarbeid med ICAR og målet var å utvikle melkekyr ved kryssavl som ville passe til det tropiske klimaet i land som India. I følge den indiske hæren var målet å produsere og oppdrette holsteinfriesisk korsbrød med Sahiwal-rasen for høy melkeproduktivitet. Det var undertegnet en avtale mellom Landbruksdepartementet og Forsvarsdepartementet i 1991. «Målet med prosjektet var å utvikle en melkerase som gir 4000 kg på 300 dagers laktasjon med fire prosent smørfett. Sædfrysing, planlagt avl, avkomstesting og genkartlegging var noen av de andre områdene der forskningen for prosjektet ble foretatt.

Hva er opprinnelsen til beslutningen om å stenge militære gårder?

Det var i juni 2013 at kvartermestergeneralens avdeling av Hærens hovedkvarter, som Military Farms falt under, ga en instruks om at gårdene skal stenges i etappevis. Utbredelsen av meierivirksomhet i landet hadde sørget for at fersk melk kunne skaffes i hvert hjørne av landet, og det var ikke lenger noen tvungen avhengighet av militære gårder. I juni 2014 ble det gitt en annen ordre fra visegeneraldirektøren for militærfarmer om at ansvaret for levering av melk og melkeprodukter ble flyttet fra militærfarmer til militærtjenestekorps (ASC). I 2016 leverte en komité under Lt Gen DB Shekatkar (retd) en rapport om omorganisering av flere grener av Hæren der det ble anbefalt at Military Farms legges ned.




nettoverdi David Bowie

Hvordan ble storfeet holdt av militærgårdene håndtert under stengingen?

Forsvarsdepartementet har instruert stabssjefen i mai 2018 om å selge alt storfe som holdes av militærgårdene til sentrale eller statlige meieriavdelinger eller statlige meierikooperativer for et nominelt beløp på 1000 Rs per hode. Markedskostnadene for korsbrødet Frieswal-kyrne på den tiden var rundt Rs 100 000 per storfe. Imidlertid ble den nominelle prisen pålagt for å sikre full overføring av storfeet fra militære gårder til andre organisasjoner. Rundt 25 000 storfe var hos Militærgårdene fordelt på 39 gårder da vedtaket ble kunngjort.

Hva vil nå skje med jorda og staben til Militærgårdene?

Den faste staben på Militærgårdene er overført til andre avdelinger i Forsvarsdepartementet og hoveddelen av dem er sivilt personell. I lang tid hadde det ikke vært foretatt fast rekruttering i militære gårder, og vikararbeidere var ansatt der. Regjeringen ønsker å spare nesten Rs 280 crores per år som ble brukt på vedlikehold av gårdene, storfeet og for lønn til personalet.



Det er nesten 20 000 dekar land som tilhører Military Farms over hele landet, og det meste er på dyrebare steder. Utnyttelsen av denne grunnen vil bli bestemt av Forsvarsdepartementet, men det er meget sannsynlig at den vil bli disponert for å utnytte provenyet til kapitalerverv av de tre tjenestene. Det har imidlertid ikke dukket opp noe klart bilde i denne forbindelse ennå.

Del Med Vennene Dine: