Forklart: Hvorfor Tyrkia ønsker å konvertere Hagia Sophia til en moske
Byggingen av denne ikoniske strukturen i Istanbul startet i 532 e.Kr. under Justinian I, herskeren av det bysantinske riket, da byen ble kjent som Konstantinopel.
En luftfoto av Hagia Sophia fra bysantinsk tid, en av Istanbuls viktigste turistattraksjoner i det historiske Sultanahmet-distriktet i Istanbul, lørdag 25. april 2020. (AP Photo) Tyrkias høyeste domstol kom denne uken sammen for å avgjøre om Istanbuls ikoniske Hagia Sophia-museum kan gjøres om til en moske. Rettens kjennelse kommer trolig om to uker.
Den 1500 år gamle strukturen, oppført som UNESCOs verdensarvliste, var opprinnelig en katedral før den ble omgjort til en moske. På 1930-tallet stengte Mustafa Kemal Ataturk, grunnleggeren av Republikken Tyrkia, moskeen og gjorde den om til et museum i et forsøk på å gjøre landet mer sekulært.
Det har lenge vært oppfordringer fra islamistiske grupper og nasjonalister i landet om å konvertere Hagia Sophia tilbake til en moske.
I fjor, bare dager før lokalvalget, hadde Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan sagt at det hadde vært en veldig stor feil å gjøre Hagia Sophia om til et museum, og at han vurderte å sette den tilbake.
travis stork house
Hva er Hagia Sophia?
Byggingen av denne ikoniske strukturen i Istanbul startet i 532 e.Kr. under Justinian I, herskeren av det bysantinske riket, da byen ble kjent som Konstantinopel. Strukturen ble opprinnelig bygget for å bli sete for patriarken til den østlige ortodokse kirken og forble slik i omtrent 900 år.
I 1453, da Konstantinopel falt for Sultan Mehmet IIs osmanske styrker, ble Hagia Sophia ransaket av invasjonsstyrkene og omgjort til en moske kort tid etter. Strukturen til monumentet ble deretter utsatt for flere indre og ytre endringer der ortodokse symboler ble fjernet eller pusset på og minareter ble lagt til utsiden av strukturen. I lang tid var Hagia Sophia Istanbuls viktigste moske.
I 1934 beordret Atartuk at Hagia Sophia skulle gjøres om til et museum. Det åpnet for publikum i 1935.
Folk besøker Hagia Sophia fra bysantinsk tid, en av Istanbuls viktigste turistattraksjoner i det historiske Sultanahmet-distriktet i Istanbul torsdag 25. juni 2020. (AP Foto: Emrah Gurel) Hva handler striden om?
Da Erdogan gikk inn i politikken for litt mindre enn tre tiår siden i Tyrkia, sier observatører at statusen til Hagia Sophia ikke var spesielt på agendaen hans. Tvert imot, han motsatte seg en gang oppfordringene om å gjøre den om til en moske. Men retorikken hans endret seg i 2019 under kommunevalget i Istanbul som han endte opp med å tape.
Det neste tilfellet da Erdogan tok opp temaet om å konvertere Hagia Sophia falt sammen med USAs president Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. Observatører mener at Erdogans planer for konverteringen av Hagia Sophia er nært forbundet med hans forsøk på å score politiske poeng mer enn noe annet og kanskje å tromme opp politisk støtte som han har sett avta etter tapet i Istanbuls kommunevalg i fjor.
Hvorfor protesterer Hellas mot konverteringen av Hagia Sophia?
Kontroversen rundt Hagia Sophia kommer på et tidspunkt da det har vært diplomatiske spenninger mellom Tyrkia og Hellas om andre spørsmål. I mai i år protesterte Hellas mot lesningen av passasjer fra Koranen inne i Hagia Sophia på 567-årsdagen for den osmanske invasjonen av den tidligere bysantinske hovedstaden, et annet tilfelle av uenighet mellom de to landene angående konverteringen av Hagia Sophia.
anna kendrick lønn
Bygningen fra 600-tallet er nå i sentrum av en heftig debatt mellom konservative grupper som ønsker at den skal omdannes til en moské og de som mener at verdensarvstedet bør forbli et museum. (AP Photo) Hellas utenriksdepartement hadde utstedt en uttalelse som sa at dette trekket var et brudd på UNESCOs 'konvensjon om beskyttelse av verdens kultur- og naturarv'. Hellas hadde sagt at Hagia Sophia hadde blitt utpekt som et museum for verdens kulturarv og brukes for tiden til å fremme andre formål. Tyrkia svarte med å si at Hellas sine innvendinger mot lesing av passasjer fra Koranen var et tegn på landets intolerante psykologi.
Ifølge observatører er oppfatningen blant noen i Tyrkias politiske kretser at statusen til Hagia Sophia er en innenrikssak hvor innblanding fra internasjonale aktører ikke er velkommen.
Hva er det neste for Hagia Sophia?
Lokale nyhetsrapporter tyder på at Erdogan har beordret sin regjering å holde bønner i Hagia Sophia 15. juli for å minnes fireårsdagen for det mislykkede kuppforsøket i 2016 mot hans regjering.
Eksperter sier at selv om Erdogan ikke trenger domstolene for å avgjøre skjebnen til Hagia Sophia, tror de juridiske avgjørelser vil gi legitimitet til forslagene hans. Det har også vært liten motstand mot disse planene i Tyrkia, sier de, fordi religiøse minoriteter ikke ønsker å være involvert i det som blir sett på som et polariserende tema.
Forrige måned hadde Hellas appellert til UNESCO, og protesterte mot Tyrkias grep med den begrunnelse at konverteringen ville bryte internasjonale konvensjoner. For sin egen del har også UNESCO fordømt Tyrkias planer. Den økumeniske patriarken Bartholomew, representanten for ortodokse kristne, sa at han var trist og rystet over Tyrkias forsøk på å omvende Hagia Sophia. Den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo hadde uttalt at å konvertere Hagia Sophia ville bety at strukturen ikke ville være i stand til å tjene menneskeheten som en sårt tiltrengt bro mellom de med ulike trostradisjoner og kulturer.
Del Med Vennene Dine:
