Forklart: Hva er kontroversen om Frankrikes nye sikkerhetslov?

De ukentlige demonstrasjonene, sett på som et tilbakeslag for president Emmanuel Macron, som søker gjenvalg tidlig i 2022, har vært preget av vold, med demonstranter som har knust butikkvinduer og tent kjøretøyer.

En mann holder en plakat med teksten «Leve ja, overleve nei» under en demonstrasjon i Paris. (AP Photo/Francois Mori)

For andre helg på rad, Paris har blitt rystet av gateprotester etter at regjeringen innførte et kontroversielt sikkerhetslovforslag i parlamentet som søker å gi større fullmakter og beskyttelse for politifolk.

De ukentlige demonstrasjonene, sett på som et tilbakeslag for president Emmanuel Macron, som søker gjenvalg tidlig i 2022, har vært preget av vold, med demonstranter som har knust butikkvinduer og tent kjøretøyer. Sist lørdag (28. november) samlet over 46 000 mennesker seg i hovedstaden for å protestere mot den kontroversielle lovgivningen.

nettoverdi Chris Brown

Den foreslåtte loven, som presses frem av president Emmanuel Macron, blir motarbeidet av borgerrettighetsgrupper, journalister og migrantaktivister.

Hva søker lovforslaget å gjøre?

Tre artikler i lovforslaget, som har skapt kontrovers, handler om å sette politiet i stand til å organisere masseovervåking på bakken og i luften, samtidig som de begrenser filmingen av politifolk.

Artikkel 21 og 22 i den foreslåtte globale sikkerhetsloven tillater politiet og gendarmene (paramilitære styrker) å bruke kroppskameraer og droner for å filme innbyggere, og tillater at de innspilte opptakene livestreames til kommandoposten. Følg Express Explained på Telegram

Artikkel 24 straffer publisering av ansiktsbilde eller andre identifikasjonselementer til en politi- eller paramilitær tjenestemann som opptrer i en politioperasjon, dersom spredningen skjer i den hensikt å skade deres fysiske eller mentale integritet. Straffen for forbrytelsen vil være fengsel inntil 1 år, med en maksimal bot på 45.000 euro.

Hva sier motstanderne av den nye loven?

De som er motstandere av den nye loven har fordømt det de beskriver som hardere politiets reaksjon på protester de siste årene, spesielt etter at Gule vest-demonstrasjoner i 2018 . Aktivister fra samme bevegelse spilte også en fremtredende rolle i lørdagens protest, sa rapporter.

Journalister og menneskerettighetsgrupper har uttrykt bekymring for at artikkel 24 vil gjøre det vanskeligere å dekke offentlige arrangementer og registrere tilfeller av politivold, og dermed gjøre det vanskeligere å holde tjenestemenn ansvarlige. Ordlyden har også blitt kritisert for å være åpen, og journalister har bekymret seg for hvordan domstolene vil tolke begrepet intensjon om å skade.

Kritikere har fremhevet to tilfeller av politioverskridelser i løpet av en uke i slutten av november som fanget nasjonal oppmerksomhet, som de hevder ville ha vært urapportert hvis den foreslåtte loven hadde vært på plass.

Den første skjedde 23. november, da det franske politiet ryddet en midlertidig migrantleir i Paris sentrum. Videoopptak viste offiserer som brukte opprørsskjold for å dytte folk før de brukte tåregass, og noen ble sett jage migranter gjennom sidegater. Paris-ordfører Anne Hidalgo kalte hendelsen uakseptabel og anklaget politiet for å bruke brutal og uforholdsmessig maktbruk. Gérald Darmanin, Frankrikes vanligvis tøffe innenriksminister, kalte også videoene sjokkerende.

En annen video, som dukket opp 26. november, viste politifolk som slo en svart mann bak lukkede dører i flere minutter, noe som fikk Macron til å si at bilder fra videoen skammer oss.

Borgerlige frihetsgrupper og venstreorienterte partier har kalt lovforslaget autoritært og unødvendig, og insisterer på at eksisterende lover er tilstrekkelige til å beskytte politifolk.

Hva har tilhengerne av lovforslaget sagt?

Macron-regjeringen har insistert på at den ikke har til hensikt å målrette pressefriheten, og at den nye loven tar sikte på å beskytte polititjenestemenn og deres familier mot nettrolling og trakassering når de ikke har vakt.

Bortsett fra Macrons sentrumsparti La République en Marche (LaRem), har lovforslaget fått støtte fra landets konservative partier, slik at det enkelt kan vedtas 24. november i nasjonalforsamlingen, Frankrikes underhus i parlamentet. I januar ville det franske senatet – dominert av konservative – stemme over lovforslaget.

jimmy workman skuespiller

Ikke gå glipp av Explained | Frankrikes komplekse forhold til islam, og Macrons nylige kommentarer

Spesielt har analytikere pekt på en høyreforskyvning av de franske velgerne, spesielt i kjølvannet av en bølge av nylige terrorangrep, inkludert halshuggingen av skolelæreren Samuel Paty i oktober og knivstikkingen i Nice. Ifølge en Bloomberg-rapport fant en undersøkelse bestilt av myndighetene at 58 prosent av de spurte støttet den nye sikkerhetsloven.

Observatører sier også at Macron, som beskriver sin politikk som verken høyre eller venstre, og som var med i sosialistpartiet frem til 2009, har i økende grad forsøkt å appellere til høyreorienterte velgere, spesielt før presidentvalget tidlig i 2022.

Et annet kontroversielt rettslig tiltak, det såkalte anti-separatisme-lovforslaget som Macron foreslår, har blitt sett på som en del av denne trenden. Lovforslaget, som tar sikte på å slå ned på islamsk radikalisme, skal innføres i parlamentet i desember, og ser for seg en rekke tiltak, inkludert skolereformer for å sikre at muslimske barn ikke dropper ut, strengere kontroll med moskeer og predikanter, og har skapte bekymring blant muslimer i Frankrike.

Del Med Vennene Dine: