En ekspert forklarer: Argumentene for og mot de tre sentrale gårdslovene

Mens opposisjonen og regionale partier protesterer mot de omstridte gårdslovene, nå utfordret i Høyesterett, og engasjerer seg i nøkkelspørsmålet: Bryter vedtakelsen av lovene det føderale prinsippet?

Kongressarbeidere marsjerer mot Punjab Raj Bhawan, Chandigarh, for å sende inn et memorandum mot gården BIlls på mandag. (Ekspressfoto: Kamaleshwar Singh)

På søndag, den Presidenten ga samtykke til den kontroversielle gården Lovforslag som ble vedtatt av parlamentet i forrige uke. Midt i protester fra bondeorganisasjoner over hele landet har Chhattisgarh, Maharashtra og Punjab sagt at de kanskje ikke implementerer de nye lovene, Kerala og Punjab har erklært sin intensjon om å utfordre dem i Høyesterett, og en kongress-parlamentsmedlem fra Kerala, Prathapan TN, har allerede gjort det.

Hva er de brede argumentene for og mot lovene?

De regjeringens krav disse lovene vil transformere indisk landbruk og tiltrekke private investeringer. Farmers (Empowerment and Protection) Agreement on Price Assurance and Farm Services Act, 2020, sørger for kontraktsjordbruk, der bønder vil produsere avlinger i henhold til kontrakter med bedriftsinvestorer for en gjensidig avtalt godtgjørelse.

De protesterende bøndene frykter at mektige investorer vil binde dem til ugunstige kontrakter utarbeidet av store bedriftsadvokatfirmaer, med ansvarsklausuler som i de fleste tilfeller vil være utenfor forståelsen av fattige bønder.

I følge regjeringen, The Farmers' Produce Trade and Commerce (Promotion and Facilitation) Act, 2020 frigjør bønder ved å gi dem frihet til å selge hvor som helst.

Faizan Mustafa, for tiden visekansler ved NALSAR University of Law, er ekspert på konstitusjonell lov, strafferett, menneskerettigheter og personlover. Synspunktene er personlige.

Opposisjonen sier at dette vil føre til korporatisering av landbruket, hvor markedet sammen med monsunen blir en uforutsigbar determinant for bøndenes skjebne. De hevder at bønder kan selge utenfor APMC selv nå, og de fleste gjør det faktisk, om enn etter å ha betalt de nødvendige avgiftene eller cessen.

oda ett stykke nettoverdi

I Punjab og Haryana, episenteret for protestene, er markedsavgiften, bygdeutviklingsavgiften og arhatiyas provisjon 3 %, 3 % og 2,5 %; og henholdsvis 2 %, 2 % og 2,5 %. Dette er store kilder til statlige inntekter – med stater som ikke har lov til å innkreve markedsavgifter utenfor APMC-områdene under de nye lovene, kan Punjab og Haryana tape henholdsvis anslagsvis 3500 crore og 1600 crore Rs hvert år.

Hva er spørsmålet om konstitusjonaliteten til disse lovene?

I henhold til Union of India v H.S.Dhillon (1972), kan konstitusjonaliteten til parlamentariske lover bare utfordres på to grunner - at emnet er på statslisten, eller at det bryter grunnleggende rettigheter. Er å påberope seg parlamentariske fullmakter på landbruk i samsvar med ordningen med føderalisme og ånden i Grunnloven? Har parlamentet makt til å vedta lover om landbruksmarkeder og landområder? Burde grunnloven vært endret før disse lovene ble vedtatt?

Dette er noen av spørsmålene som vil bli reist i begjæringene som utfordrer lovenes grunnlovsmessighet. I henhold til Ram Krishna Dalmia v Justice S R Tendolkar (1958) og andre dommer, vil Høyesterett begynne høringer etter å ha antatt at disse lovene er konstitusjonelle; derfor vil byrden på stater og enkeltpersoner som utfordrer disse lovene være ganske tung. Generelt sett stopper ikke Høyesterett gjennomføringen av parlamentariske lover. CAA og UAPA ble ikke oppholdt.

Les også | Grunnlaget for MSP: Hvordan fikses det, og hvor bindende er det?

Farmers (Empowerment and Protection) Agreement on Price Assurance and Farm Services Act, 2020, og Farmers' Produce Trade and Commerce (Promotion and Facilitation) Act, 2020 nevner ikke, i Statement of Objects & Reasons, de konstitusjonelle bestemmelsene iht. som Stortinget har myndighet til å lovfeste om temaene som dekkes.

Og hvor kommer spørsmålet om føderalisme inn?

Federalisme betyr i hovedsak at både senteret og statene har friheten til å operere innenfor sine tildelte maktsfærer, i koordinering med hverandre. Grunnlovens syvende skjema inneholder tre lister som fordeler makten mellom senteret og statene. Det er 97 emner på unionslisten, som parlamentet har eksklusiv makt til å lovfeste (artikkel 246); Statens liste har 66 punkter som statene alene kan lovfeste; Concurrent List har 47 emner som både senteret og statene kan lovfeste, men i tilfelle en konflikt er det loven laget av parlamentet som råder (artikkel 254). Stortinget kan lovfeste et punkt på statslisten under visse spesifikke omstendigheter fastsatt i Grunnloven.

jessie j nettoverdi

I State of West Bengal v Union of India (1962) mente Høyesterett at den indiske grunnloven ikke er føderal. Men i S R Bommai v Union of India (1994) mente en benk med ni dommere at federalisme var en del av grunnstrukturen til grunnloven. Verken den relative betydningen av lovoppføringene i vedlegg VII, liste I og II i grunnloven, eller den skattemessige kontrollen fra unionen i seg selv er avgjørende for å konkludere med at grunnloven er enhetlig. De respektive lovgivende maktene kan spores til artikkel 245 til 254... Staten qua grunnloven er føderal i struktur og uavhengig i sin utøvelse av lovgivende og utøvende makt, heter det.

Føderalisme, i likhet med konstitusjonalisme og maktfordeling, er ikke nevnt i grunnloven. Men det er selve essensen av vår konstitusjonelle ordning. Følg Express Explained på Telegram

Bønder i Uttar Pradesh protesterer mot gården Bills ved grensen mellom Delhi og Noida fredag ​​25. september 2020. (Ekspressfoto: Abhinav Saha)

Hvor er landbruket i ordningen med lovgivende makt?

Vilkår knyttet til landbruk forekommer på 15 steder i den syvende planen.

Oppføringene 82, 86, 87 og 88 i Union List nevner skatter og avgifter på inntekt og formue, spesielt unntatt de som gjelder jordbruk.

I Statslisten inneholder åtte oppføringer termer knyttet til landbruk: Oppføring 14 (landbruksutdanning og -forskning, skadedyr, plantesykdommer); 18 (rettigheter i eller over land, eiendomsrett, husleie, overdragelse av jordbruksareal, landbrukslån, etc.); 28 (markeder og messer); 30 (landbruksgjeld); 45 (jordinntekter, landjournaler, etc.); 46 (skatter på jordbruksinntekter); 47 (suksesjon av jordbruksland); og 48 (eiendomsavgift for jordbruksareal).

I Samløpslisten nevner Post 6 overføring av annen eiendom enn jordbruksareal; 7 handler om ulike kontrakter som ikke gjelder jordbruksareal; og 41 omhandler evakuerte eiendommer, inkludert landbruksareal.

Det er klart at Union List og Concurrent List legger saker knyttet til landbruk utenfor parlamentets jurisdiksjon, og gir statlige lovgivere eksklusiv makt. Ingen oppføring med hensyn til landbruk på statslisten er underlagt noen oppføring i unions- eller samtidige lister.

Les også | Forklarede ideer: Hvorfor er bøndene uvillige til å stole på regjeringens gårdsreformer?

Hva med oppføring 27 på statslisten som er underlagt oppføring 33 på liste III (samtidig)?

Oppføring 33 i den samtidige listen nevner handel og handel, produksjon, forsyning og distribusjon av innenlandske og importerte produkter fra en industri som parlamentet har kontroll over i allmennhetens interesse; næringsmidler, inkludert oljefrø og oljer; storfe fôr; rå bomull og jute. Senteret kan derfor hevde at det er innenfor dets myndighet å vedta lover om kontraktslandbruk og intra- og interstatlig handel, og forby stater å pålegge avgifter/cesser utenfor APMC-områder.

Men i likhet med utdanning er jordbruk et yrke, ikke handel eller handel. Hvis matvarer betraktes som synonymt med jordbruk, vil alle statenes makt med hensyn til landbruk, som er oppført så detaljert i grunnloven, bli overflødige.

Demonstranter holder bilder av Bhagat Singh ved ‘Pakka Morcha’ i Mukatsar. (Ekspressfoto: Gurmeet Singh)

Så hva skjer i tilfelle av lovgivning som dekker oppføringer i to lister?

I saker som State of Rajasthan v G Chawla (1959), har domstolene brukt læren om marv og substans for å bestemme karakteren av lovgivning som overlapper mellom oppføringer. Lovverkets konstitusjonalitet opprettholdes hvis den i stor grad dekkes av en liste og berører den andre listen bare tilfeldig. Men de to nye gårdslovene utover det — de griper inn på oppføringer i Statslisten.

Farmers' Produce Trade and Commerce (Promotion and Facilitation) Act, 2020 stikker i møte med oppføring 28 av State List (markeder og messer), og Farmers (Empowerment and Protection) Agreement on Price Assurance and Farm Services Act, 2020 treffer oppføringer 14, 18 og 46 på delstatslisten, og oppføring 7 på den samtidige listen (over). Ved tolkningen av listene påberopte Høyesterett i State of Bihar v Kameshwar Singh (1952) doktrinen om fargerbar lovgivning, som betyr at du ikke kan gjøre indirekte det du ikke kan gjøre direkte.

I ITC Ltd v APMC (2002) bekreftet Høyesterett gyldigheten av flere statlige lover knyttet til markedsføring av landbruksprodukter, og slo ned den sentrale Tobacco Board Act, 1975. Den tolket oppføring 28 i State List (markeder og messer) i statens favør, og avviste senterets argument basert på oppføring 52 på unionslisten lest med oppføring 33 på Concurrent List om at tobakk er en industri som er erklært under kontroll av parlamentet i offentlig interesse. Den sa at råvarer eller aktivitet som ikke involverer produksjon eller produksjon ikke kan dekkes under 'industri'.

sørlige sjarmlønn

Hva er regjeringens uttalte syn på landbruksmarkedene?

Komiteene ledet av Ashok Dalwai og Ramesh Chand anbefalte at 'landbruksmarkedet' ble lagt inn på den samtidige listen. Det er implisitt i anbefalingene at matvarer under oppføring 33 på den samtidige listen ikke gir parlamentet fullmakt til å vedta lover om landbruksmarkeder.

Den 5. mai 2015 fortalte regjeringen Lok Sabha at National Commission of Farmers (Swaminathan Commission) hadde anbefalt 'landbruksmarkedet' å bli lagt til den samtidige listen. Den 27. mars 2018 fortalte regjeringen nok en gang Lok Sabha at den ikke har til hensikt å sette inn 'landbruksmarked' i den samtidige listen.

Del Med Vennene Dine: