Forklart: Hva du skal lese i ozonhullstørrelse

Det årlige ozonhullet over Antarktis har vist seg å være på sitt minste siden 1980-tallet. Hva forårsaker hullet, og hva betyr det lille området i år i sammenheng med klimavernarbeidet?

Nedbryting av ozonlaget, som beskytter planeten mot de skadelige ultrafiolette strålene fra solen, ble ansett som en alvorlig trussel mot planeten på 1980- og 1990-tallet, slik klimaendringene er nå.

Mens pågående og forutsagte virkninger av klimaendringer har gitt en nesten daglig påminnelse om en forestående katastrofe, er det noen gode nyheter om en annen miljøfare. Et ozonhull, som bygger seg opp over Antarktis-regionen denne tiden av året, har vist seg å være det minste siden det først ble oppdaget på 1980-tallet ( kort rapportert i The Indian Express, 24. oktober ). Dette kommer bare en måned etter at FNs miljøprogram sa at ozonlaget var på vei til å bli fullstendig gjenopprettet i løpet av vår levetid.

Nedbryting av ozonlaget, som beskytter planeten mot de skadelige ultrafiolette strålene fra solen, ble ansett som en alvorlig trussel mot planeten på 1980- og 1990-tallet, slik klimaendringene er nå. I løpet av årene har imidlertid denne trusselen stort sett forsvunnet, ettersom verden har forbudt produksjon og forbruk av de fleste av de ozonreduserende stoffene. Det vil imidlertid ta ytterligere 15-45 år før ozonlaget er fullstendig gjenopprettet.

Les | Ayodhya-dommen Forklart: Hva er uønsket besittelse, hevder den muslimske SC avvist?

David Schwimmers nettoverdi

Hvorfor er ozon viktig?

Ozon (kjemisk sett, et molekyl av tre oksygenatomer) finnes hovedsakelig i den øvre atmosfæren, et område som kalles stratosfæren, mellom 10 og 50 km fra jordoverflaten. Selv om det omtales som et lag, er ozon tilstede i atmosfæren i ganske lave konsentrasjoner. Selv på steder hvor dette laget er tykkest, er det ikke mer enn noen få ozonmolekyler for hver million luftmolekyler.

Men de utfører en veldig viktig funksjon. Ved å absorbere den skadelige ultrafiolette strålingen fra solen, eliminerer ozonmolekylene en stor trussel mot livsformer på jorden. UV-stråler kan forårsake hudkreft og andre sykdommer og misdannelser, hos planter og dyr.

Les | Berlinmurens fall og hvordan det påvirket geopolitikken

Under eksperimenter i Antarktis på begynnelsen av 1980-tallet la forskerne merke til at i løpet av september-november falt konsentrasjonen av ozon betraktelig lavere til det som ble registrert på 1950-tallet. Studier og satellittmålinger bekreftet uttømmingen, og ved midten av 1980-tallet smalt forskere inn på en klasse industrielle kjemikalier som klorfluorkarboner eller CFC, som de sannsynlige synderne.

Hva forårsaker ozonhullet?

'Ozonhullet' er egentlig ikke et hull. Det er en region i stratosfæren, rett over Antarktis, hvor konsentrasjonen av ozon har blitt målt til å bli ekstremt lav i visse måneder. Uttømming er ikke begrenset til det området og har også skjedd i andre områder av stratosfæren, men et sett med spesielle meteorologiske og kjemiske forhold som oppstår over Antarktis i månedene september, oktober og november gjør problemet mye mer akutt der.

NASA rapporterte nylig at dette ozonhullet, som vanligvis vokser til rundt 20 millioner kvadratkilometer i september, var mindre enn halvparten av størrelsen i år, det minste det noen gang har vært i løpet av denne tiden etter å ha blitt oppdaget.

Er dette en stor gevinst?

NASA sa at dette kunne ha skjedd på grunn av ekstraordinært høye temperaturer i stratosfæren i år, snarere enn den pågående menneskelige innsatsen for å begrense ozonnedbrytningen. Forskere har rapportert at temperaturen i noen områder av stratosfæren - vanligvis over 100 minusgrader - var 30 til 40 °C høyere enn normalt i september i år. Minst to slike ekstraordinære oppvarminger av stratosfæren har blitt observert tidligere, og ved begge disse anledningene ble ozonhullet også målt til å være mindre enn vanlig. Men forskere er ikke sikre på hvorfor denne oppvarmingen skjer. Denne oppvarmingen har ingen observert sammenheng med oppvarmingen i lavere atmosfære som fører til klimaendringer.

Men selv om denne gevinsten kan være midlertidig, holdes nedbrytningen av ozonlaget konsekvent under kontroll, takket være global innsats for å forby bruken av skadelige kjemikalier som ødelegger ozon. KFK og lignende kjemikalier ble mye brukt i industrielle applikasjoner som kjøling, klimaanlegg, skum, brannslukningsapparater og løsemidler.

En global avtale fra 1989, kalt Montreal-protokollen, organiserte internasjonal konsensus om gradvis eliminering av disse kjemikaliene. I de påfølgende årene har avtalen sikret utfasing av over 90 prosent av disse kjemikaliene. For to år siden ryddet en endring av Montreal-protokollen veien for en raskere eliminering av et annet sett med lignende forbindelser, kalt hydrofluorkarboner, eller HFK, som ble brukt som midlertidige erstatninger for KFK.

Påvirkningen på ozonlaget har vært oppmuntrende. I september i år sa FNs miljøprogram at ozonlaget over enkelte områder på den nordlige halvkule kunne være fullstendig gjenopprettet til nivåene før 1980 allerede på 2030-tallet. Ozonhullet i Antarktis kan være fullstendig helbredet innen 2060-tallet, heter det. Deler av ozonlaget hadde kommet seg tilbake med en hastighet på 1 til 3 prosent hvert tiende år siden 2000.

Hva betyr det for klimaverninnsatsen totalt sett?

På grunn av suksessen med å eliminere ozonnedbrytende stoffer, blir Montreal-protokollen ofte sitert som en modell for problemet med klimaendringer. Eksemplet er imidlertid lite egnet. Kjemikaliene som ble behandlet av Montreal-protokollen ble brukt i bare noen spesifikke sektorer, og erstatningene deres var lett tilgjengelige, selv om de hadde en høyere kostnadsforskjell på den tiden. Den økonomiske konsekvensen av å forby disse kjemikaliene, og forstyrrelsene det forårsaket, var begrenset til disse sektorene. Gjennom årene har disse industrisektorene klart en relativt jevn overgang.

Klimaendringer, forårsaket av utslipp av klimagasser, er et mye mer komplekst og altomfattende problem. Utslippet av karbondioksid skjer fra den mest grunnleggende av all aktivitet - produksjon og forbruk av energi. Alle andre aktiviteter krever energi for å drive dem, og derfor er det ingen utslipp av karbondioksid som slipper unna. Selv de såkalte fornybare energiene har et karbonavtrykk. Reduksjon i karbondioksidutslipp påvirker økonomisk aktivitet og i sin tur menneskers levestandard. Det er grunnen til at klimaendringer som Kyoto-protokollen kan oppnå svært lite til nå, mens Paris-avtalen står overfor en oppoverbakke oppgave.

Del Med Vennene Dine: