Forklart: Hvor lønnsomt er jordbruk i India? Her er hva data viser

Regjeringen sier at reformforslagene deres vil gjøre det lettere for bønder å selge produktene sine til private aktører. Hvor lønnsomt er oppdrett i dag, og hvor tungt er sektoren regulert? Dette er hva data viser.

Bønder har protestert mot de tre lovforslagene i blant annet Punjab og Haryana.

Regjeringens press for å reformere Indias landbrukssektor har delte meninger og utløst en debatt om tilstanden til indisk landbruk. I sammenheng med denne debatten er to langvarige kjennetegn ved indisk landbruk bemerkelsesverdige.

En, indisk landbruk er svært lite lønnsomt. For det andre har det vært sterkt regulert av myndighetene og beskyttet mot markedskreftenes frie spill.

harry styles nettoverdi 2016

Ifølge regjeringen, de nye lovforslagene gikk forbi Stortinget forsøker å gjøre det lettere for bønder å selge til og produsere for privat sektor. Håpet er at liberalisering av sektoren og tillater større spill for markedskreftene vil gjøre indisk landbruk mer effektivt og mer lønnsomt for bøndene.

I denne sammenhengen er det viktig å forstå noe av det grunnleggende innen indisk landbruk.

Beholdning, inntekt og gjeld

På tidspunktet for uavhengighet var omtrent 70 % av Indias arbeidsstyrke (litt mindre enn 100 millioner) ansatt i landbrukssektoren. Selv på den tiden utgjorde landbruk og allierte aktiviteter rundt 54% av Indias nasjonalinntekt. Gjennom årene har jordbrukets bidrag til nasjonal produksjon falt kraftig. Fra 2019-20 var den mindre enn 17 % (i brutto verdiskapning).

Og likevel har andelen indianere som driver med jordbruk falt fra 70 % til bare 55 % (figur 1). Som Committee on Doubling Farmers’ Income (2017) observerer, har ikke arbeidsstyrkens avhengighet av landbruket for sysselsetting avtatt i forhold til det fallende bidraget fra landbruket til BNP.

Kilde: Agriculture Statistics at a Glance 2019; Folketelling 20122 (diagram 6); RBI (diagram 7)

En avgjørende statistikk er andelen landløse arbeidere (blant mennesker som er engasjert i denne sektoren) ettersom den fanger opp det økende nivået av utarming. Den gikk opp fra 28 % (27 millioner) i 1951 til 55 % (144 millioner) i 2011.

Mens antallet mennesker som er avhengige av landbruket har vokst opp gjennom årene, har gjennomsnittsstørrelsen på jordeiendommene blitt kraftig redusert - selv i den grad det ikke er levedyktig for effektiv produksjon. Data viser at 86 % av alle landbeholdninger i India er små (mellom 1 og 2 hektar) og marginale (mindre enn 1 hektar - omtrent en halv fotballbane). Gjennomsnittsstørrelsen blant marginale bedrifter er bare 0,37 ha.

Les også | Forklart: I tre forordninger er bestemmelsene som plager protesterende bønder

I følge en studie fra 2015 av Ramesh Chand, nå medlem av Niti Aayog, gir ikke en tomt på mindre enn 0,63 ha nok inntekt til å holde seg over fattigdomsgrensen.

Det samlede resultatet av flere slike ineffektiviteter er at de fleste indiske bønder har stor gjeld (figur 2). Dataene viser at 40 % av de 24 lakh-husholdningene som opererer på grunneiendommer mindre enn 0,01 ha, er gjeldsbelagte. Gjennomsnittlig beløp er Rs 31.000.

En god grunn til at en så høy andel av bøndene er så gjeldsatt, er at indisk landbruk – for det meste – er ulønnsomt. Figur 3 viser de månedlige inntektsestimatene for en jordbrukshusholdning i fire svært forskjellige stater, samt tallet for hele India.

Noen av de mest folkerike statene som Bihar, Vest-Bengal og Uttar Pradesh har svært lave inntektsnivåer og svært høye andeler av gjeld. Og selv de relativt mer velstående statene har ganske høye nivåer av gjeld.

michael blakey nettoverdi

Kjøp og salg

En annen måte å forstå bøndenes situasjon i forhold til resten av økonomien er å se på handelsvilkårene mellom bønder og ikke-bønder. Handelsbetingelser er forholdet mellom prisene bøndene betaler for innsatsen deres og prisene bøndene får for produksjonen deres, forklarte Himanshu, en økonomiprofessor ved JNU. Som sådan er 100 referansen. Hvis ToT er mindre enn 100, betyr det at bøndene har det dårligere. Som figur 4 viser, forbedret ToT seg raskt mellom 2004-05 og 2010-11 for å bryte 100-grensen, men siden den gang har det forverret seg for bøndene.

En sentral variabel i debatten er rollen til minste støttepriser. Mange demonstranter frykter at regjeringer vil rulle tilbake systemet med MSP-er. MSP er prisen som staten kjøper en avling til fra en bonde. Gjennom årene har MSP-er tjent flere mål. De har presset bønder mot produksjon av nøkkelavlinger som kreves for å oppnå grunnleggende selvforsyning med matkorn. MSP-er gir garanterte priser og et sikret marked til bøndene, og sparer dem fra prissvingninger. Dette er avgjørende fordi de fleste bønder ikke er tilstrekkelig informert.

Men selv om MSP-er er annonsert for rundt 23 avlinger, skjer faktisk innkjøp for svært få avlinger som hvete og ris. Dessuten varierer andelen innkjøp kraftig mellom stater (figur 5). Som et resultat er faktiske markedspriser - det bøndene får - ofte under MSP-er.

Les | PB Mehta forklarer hvorfor myndighetene ikke burde ha drevet gårdsregningene

Andre variabler

Disse trendene for inntekt, gjeld og anskaffelser er tilpasset den mellomstatlige migrasjonen. Figur 6 viser de statene som er vitne til mest utvandring.

Til slutt håper regjeringen at disse reformene, inkludert lempelsene til å lagre matvarer, vil øke næringsmiddelindustrien. En RBI-studie (se figur 7) fant at India har mye plass til å vokse i denne forbindelse, og generere sysselsetting og inntekt.

Express forklarter nå påTelegram. Klikk her for å bli med i kanalen vår (@ieexplained) og hold deg oppdatert med det siste

Denne artikkelen dukket først opp i den trykte utgaven 24. september 2020 under tittelen «Simply Put: The Farmer — a Field report».

Del Med Vennene Dine: